Fit for fight

På torsdag i forrige uke hoppet vi bukk over hverandre som en del av oppvarmingen. 4-5 stk stod med bøyd rygg mens vi andre brukte disse som bukker. Det gikk bra helt til det ikke gikk så bra lengre, og den gamle ryggvondten meldte seg midt i et hopp. Da var det bare å trekke til siden og begynne med enkle øvelser for ryggen.

Fra jeg var 19 til jeg hadde trent Tae Kwon Do i ca 1 år (snart 2 år siden) har jeg hatt vondt i ryggen med jevne mellomrom. Det var et slik tilbakefall jeg fikk på torsdag. En stillesittende jobb kombinert med krafttak i hagen og litt hobbysnekring er oppskriften på ryggproblemer. Styrketrening for stabiliserings- og kjernemuskulatur har holdt ryggproblemet i sjakk med noen mindre tilbakefall de siste årene.

Jeg fortsatte treningen fordi jeg vet at bevegelse hjelper, og når kroppen blir kald så blir det mye vondere å bevege seg. Jeg måtte ta det litt med ro, men bare i løpet av treningen ble det bedre. Som jeg nevnte ble det vondere når kroppen ble kald, så fredag og lørdag var ikke noen gode dager, men da gjaldt det å holde på med ryggøvelser, planke og slyngetrening. På søndag var jeg 90%, og på mandag var jeg fit for fight praktisk talt siden var kamptrening. Det var den beste kamptreningen for min del på en god stund, hvor jeg kjente jeg var blitt bedre. Raskere og bedre til å kontre. Da gjorde det ingenting at ungdommene var 8 hakk bedre, egentlig bare morro å se hvor lenge jeg kunne henge med.

Det er noe av det beste med en slik sport i voksen alder. Det er alltid noen som er bedre og man kan lære noe nytt hele tiden. Som bonus er jeg i stand til å gjøre teknikker jeg ville sett på som umulig noen år tilbake.